Dekker indeksregulering økning i arbeidsgiveravgift eller kan du kreve det i tillegg?
Et spørsmål vi har mottatt ofte i påvente av en nye avgjørelse fra Høyesterett er om man kan kreve mer i vederlag fra byggherre dersom arbeidsgiveravgiften øker i kontraktsperioden. Dette er det vi har svart til de som har tatt kontakt og nå har Høyesterett kommet til en konklusjon. Dommen avklarer hvordan man skal forstå NS 8406 punkt 23.1 om regulering av kontraktssum.
Hva gjaldt saken som ble behandlet av Høyesterett
Saken som var i Høyesterett gjaldt en kontrakt mellom Statens vegvesen (SVV) og en entreprenør i forbindelse med et tunnelprosjekt i Troms. Det er ikke uvanlig at kontraktene med SVV varer i mange år. Da kan det skje utvikling i samfunnet som gjør at diverse avgifter økes. Nettopp dette skjedde i saken der.
Denne entreprenøren opplevde at arbeidsgiveravgiften økte mens de utførte arbeidet for SVV. De krevde i den anledning en justering av kontraktssummen, mao mer penger for å dekke denne økningen.
Ikke overraskende nektet SVV å betale for denne posten og tvisten var et faktum.
Hvilken NS hadde partene avtalt?
Partene hadde avtalt at NS 8406 skulle regulere kontraktsforholdet. Som dere kanskje har lest av noen av våre andre artikler om dette – en NS 8406 er den hyggeligere og mindre strenge kontraktstandarden for en utførelsesentreprise.
I denne standarden gis det en anledning for justering av kontraktssum ved en indeksregulering. Spørsmålet som oppstod mellom partene, og som Høyesterett nå har løst i store trekk, er om økning i arbeidsgiveravgift skal være en post som omfattes av indeksreguleringen eller om det kan kreves i tillegg.
Entreprenøren sa som Ole Brumm – ja, takk begge deler. SVV på sin side mente at dette måtte være en avgift som var dekket av indeksreguleringen. La oss se på hva Høyesterett kom til.
Høyesterett konkluderte følgende om indeksregulering og økning i arbeidsgiveravgift
Høyesterett kom til at økning i arbeidsgiveravgift var en kostnadstype som måtte være dekket av indeksregulering. Entreprenøren kan med andre ord ikke kreve dette som tillegg, herunder mene at det skal gi grunnlag for ytterligere vederlag.
Høyesterett synes å legge avgjørende vekt på hva som er ordlyden i kontraktens, og naturlig nok hva som egentlig er formålet med indeksreguleringen. Her hadde entreprenøren heller ikke gode nok bestemmelser i særavtalen som kunne gi krav til slik regulering.
Hva kunne entreprenøren ha gjort for å sikre seg?
Det er et betimelig spørsmål. Det som ofte gjøres i disse langvarige kontraktene er at partene utarbeider en særavtale hvor man avviker noen av bestemmelsene i standarden. Da må man for det første være godt kjent med standarden og for det andre må man være bevisst på hvilke konsekvenser endringene vil innebære.
Her måtte man i så fall uttrykkelig ha tatt med i en særavtale at økning i arbeidsgiveravgift er noe man kan kreve dekket av byggherre. I et slikt punkt kan man også vurdere ev. endringer i andre gebyrer og avgifter.
Entreprisekontoret viser vei og veileder deg gjerne
Som vanlig er vi raskt ute med å kommentere nye dommer og alt det nye som skjer innen bygg-og anlegg. Vi ønsker å skrive folkelig slik at man enkelt vet hva som er svaret, og vi går nok noe lengre enn de fleste i å skrive hva som er lurt å gjøre i lignende tilfeller. Alt på siden vår er tilgjengelig for alle – og kostnadsfritt. Vi skriver om alt en entreprenør måtte lure på. Det er vårt bidrag for entreprenører i en ellers krevende hverdag. For øvrig kan vi selvfølgelig engasjeres som advokat i forbindelse med små og store saker.
Kilde: Dommen finner du her
